onsdag 13. juni 2012

BOV - beslutningsorientert kollegaveiledning.

På Vikåsen SFO løfter vi oss sammen og i denne forbindelse har vi valgt oss en kollegaveiledningsmetode. Vi har valgt å benytte oss av metoden BOV som står for beslutningsorientert veiledning. For å få kompetanse på denne metoden hentet vi inn Arne Tveit ved midtnorsk kompetansesenter for atferd (MKA). Han har opplyst oss og veiledet oss gjennom en øvingsfase på bruk av BOV. Metoden og benyttelse av denne skal være fast innslag med jevne mellomrom på våre personalmøter.

Men hva går egentlig dette ut på? Her kommer en kort beskrivelse som i alle fall kan gi et lite innblikk;

 
Et kollegabasert metode for en mer refleksiv praksis for de som arbeider med barn og unge Arne Tveit - MKA  
 
"Refleksiv praksis handler om å tenke over ens egne handlinger med den hensikt å forbedre sin profesjonelle praksis. Det forutsetter at deltakerne har evnen til å plassere seg som eksterne observatører i forhold til sine forutsetninger, holdninger og følelser og hvordan disse influerer egen praksis..." (oversatt, Baumard 1999)
Det hele går altså ut på at det  å arbeide med barn og utfordrende situasjoner krever selvinnsikt. I forhold til situasjoner man selv opplever som utfordrende kommer det støtte og innspill fra kollegene som gjør at man reflekterer og ser det hele med et nytt blikk og også dermed utvikler større selvinnsikt. Vi er ofte god på å se og handle - men her går vi mer i dybden på det å FORSTÅ hvorfor vi handler som vi gjør. Hvilke trekk ved oss selv og situasjonen som er agjørende for de handlingene vi velger å ta, og ikke minst om de faktisk er hensiktsmessige - hvordan vi kan velge mer hensiktsmessig ved neste anledning.

Metoden tar utgangspunkt i en rådsøker som presenterer en case som oppleves som utfordrende. En prosessleder loser oss gjennom casen etter en gitt "mal" og etterpå sitter rådsøker igjen med et knippe tiltak som kan prøves ut og en større selvinnsikt.

Vi har lært metoden og øvd oss i skoleåret 2011/2012,  fra 2012/2013 kommer vi til å arbeide videre med dette på våre personalmøter. Vi gleder oss til det og synes metoden passer godt for vår arbeidsgruppe og for SFO. Dersom noen har spørsmål om metoden ta gjerne kontakt :-)

Hilsen oss på SFO
v/Wenche Husby

Litt om LØFT...

For ar dere som er interessert skal få en litt bedre forståelse for hva LØFT er legger jeg ut deler av det dokumentet vi ofte benytter -som sammenfatter det hele godt. "Innføring i LØFT" er hentet fra nettstedet til nettverket for SFO i Norge. Ivar Haug, som er litt sånn "SFO-guruen" i norges land, er den som har startet nettverket for SFO på landsbasis, og han er veldig engasjert i LØFT-metoden. Han har også skrevet en bok om temaet LØFT i SFO og holder foredrag. Vi på Vikåsen SFO har selvsagt vært på dette foredraget og fått gode tips av Ivar Haug om hvordan vi kan jobbe. Det er flere SFO`er i Trondheim som arbeider med LØFT og vi forsøker å hente tips og vink fra hverandre knyttet til dette arbeidet.

Her er en kort innføring i hva LØFT-metoden i hovedsak legger vekt på og som skal gjennomsyre det arbeidet vi holder på med på SFO. Både på voksennivå og på barnenivå.

Med hilsen fra oss på SFO
v/Wenche Husby


LØFT- en innføring

Innledning

Løsningsfokusert tilnærming til konfliktløsing (LØFT) er etterhvert blitt et begrep, også i barnehagesammenheng. Gry Johnsrud Langslet har nådd frem til mange med sine dynamiske og for mange, oppsiktsvekkende tanker om hvordan en konflikt bør løses. Grunnprinsippet i teorien er at en konflikt best løses ved å fokusere på løsningen og ikke problemet. Opphavsmannen til denne tanken er Steve deShazer, en familieterapeut som oppdaget at det ofte var både unødvendig og til hinder å snakke om problemet i konflikter. Han oppnådde langt bedre resultater med sin solution focused therapy, der det var ønsket tilstand som fikk oppmerksomhet, ikke alle årsakene til problemet.

Langslet har ”oversatt” denne tanken til å gjelde også for organisasjonsutvikling. I tradisjonell tankegang lager man en gapsanalyse. Man kartlegger nåtilstand og ønsket tilstand og finner gapet mellom disse. Denne listen over alt som mangler i en organisasjon representerer en konflikt. Det er her Langslet sier, med overbevisning, at prinsipper fra LØFT gir langt bedre resultater enn tradisjonell problemrettet tankegang.

Denne artikkelen gir en innføring i tankegangen bak LØFT. Vi presenterer de åtte trossetningene og noen konkrete verktøy for hvordan man kan bruke LØFT i arbeidet med kvalitetsutvikling.


 

De åtte trossetningene

 

Trossetning 1: Det vi tror på påvirker hva vi leter etter og hva vi snakker om
Dette handler i stor grad om vår for-forståelse. Denne virker inn på hvilke ting vi legger merke til og hvilke vi overser. Se for deg at du er meget misfornøyd med din leder. Hun holder ikke avtaler, jobber kortsiktig, er oppfarende og har liten oversikt over organisasjonen. Disse sidene ved lederen er så negative at du neppe legger merke til at hun leder møtene på en veldig god måte. Eller at hun er dyktig i foreldresamarbeidet. Fordi fokuset er på det negative, det er det du tror på, ser du ikke de gode sidene, som også er en del av virkeligheten. Det som da skjer er at din for-forståelse blir til selvoppfyllende profetier. Fordi lederen blir møtt med negative forventninger, blir det etterhvert umulig for henne å gjøre en god jobb. Med dette menes ikke at hun ikke er ansvarlig for sine mangler, tvert om. Poenget er at de som er rundt lederen også er ansvarlige for hvilket fokus som velges.

 
Trossetning 2: Det finnes både Problem og Ikke-problem
Vi er vant til å betrakte fenomener som enten – eller. Innen LØFT er det viktig å se på fenomener som både – og. Ved å velge ett ensidig fokus, frasier man seg valgmuligheten. Ved å velge Problem, havner Ikke-problemene i bakgrunnen. Faktum er at enhver situasjon har sider ved seg som fungerer og som ikke fungerer. Når man skal jobbe med utvikling og konfliktløsing, skjer det for ofte at det er Problem-siden som får oppmerksomhet. Budskapet er å fokusere på sidene som faktisk fungerer bra. Noen kan reagere på dette og mene at man da skyver problemene under teppet. Dette er midlertid ikke riktig. Gjennom både – og tankegangen griper man fatt i problemene ved å lete etter ikke-problemer. Hva er det vi gjør riktig på dette området? Hvordan ser virkeligheten ut når problemet er løst?

 
Trossetning 3: Du trenger ikke forstå problemet for å løse det – finn heller nøkkelen til løsning!
Dette er en sentral trossetning der LØFT skiller seg radikalt fra tradisjonell organisasjonsutvikling. Tradisjonelt har det vært en medisinsk forståelsesmodell som har styrt hvordan man skal løse problemer i organisasjoner. Grunntanken er at det er en nødvendig forbindelse mellom lidelse og kur, mellom problem og løsning. Først når man har kartlagt problemet grundig, kan man finne løsningen som passer til. Argumentasjonen mot dette er at denne tankegangen fungerer på en stillestående og forutsigbar verden, men ikke på den dynamiske, foranderlige verden som organisasjoner er. Menneskelige relasjoner kan ikke underlegges den samme logikken som matematikk, fysikk og medisin.

I stedet for å granske problemet, fokuserer LØFT på løsningsmønsteret. Årsaken til problemet er ikke bare underordnet, den er uviktig. Det er nøkkelen til løsning som bringer oss videre. Den finner man ved å fokusere nettopp på løsningen ikke ved å grave seg ned i problemet.

 
Trossetning 4: Atferd som gis oppmerksomhet gjentar seg
Den sikreste måten å opprettholde negative sider ved andre på er å kritisere dem. Ved å konfrontere andre med problematisk atferd, opplever man ofte at denne atferden kan gjenta seg. Hvorfor? Vel, vi kjenner dette godt fra arbeidet med barna. Å bryte ut av dårlige sirkler ved å fokusere på det ungene kan, er en vanlig pedagogisk metode. Ungene opplever oftere at de mestrer, at de kan. De opplever den gode følelsen det er når relasjoner fungerer. Ensrettet kjefting og negativ fokus fører sjelden til noe godt. Da får ungene bare hyppige bekreftelser på at de ikke strekker til, at de ødelegger og forstyrrer. Dette gjelder selvfølgelig også oss voksne!  Ved å bli møtt med positiv respons på noe vi gjør bra, ønsker vi å gjøre det mer. Simpelthen fordi det føles godt å være bra!


Trossetning 5: Språk skaper virkeligheter
Språket har en stor innvirkning på hvordan vi oppfatter virkeligheten. Dersom man som medarbeider velger å fokusere på en leders dårlige sider og snakker sammen om dette, blir denne oppfatningen dominerende. Språket, ordene man bruker sammen, har en enorm påvirkningskraft på den enkeltes syn på barnehagen. Ved bare å snakke sammen om en leders negative påvirkning på barnehagen, blir dette bildet etter hvert så sterkt at det blir kun dette vi ser.

Velger man derimot å snakke om de sidene ved en leder som er bra, hva hun er dyktig til, blir det dette bildet som dominerer. Ved bevisst å snakke om de tingene lederen er flink til, skaper man en positiv forventning til denne lederen. De ansatte møter henne med denne forventningen og en god sirkel er skapt.

Det er viktig for en barnehage som skal gjennom en endringsprosess å være bevisst språkets makt. Dersom utsagn som ”Dette har vi prøvd før!”, ”Nå skal de forandre noe igjen, de må jo ha noe å gjøre!”, ”Dette blir jo helt forferdelig!” får dominere, så krever det ikke mye fantasi å tenke seg hva personalets holdning til endringene blir. Klarer man derimot å fokusere på de positive sidene ved endringene, skape en forventning til at dette er fornuftig og kan føre til en bedring, så vil dette påvirke de ansattes innstilling i positiv retning. Budskapet må bli å ikke la negative ”sannheter” stå ubesvart.

 
Trossetning 6: Små endringer skaper større endringer
Selv den lengste reise starter med ett skritt. Børge Ouslands filosofi for å komme seg alene til Nordpolen var å ”sette den ene foten foran den andre mange nok ganger”! I LØFT er det viktig å fokusere på de små, konkrete endringene, ikke de langsiktige, altoverskyggende. I en forbedringsprosess blir dette særlig viktig da det endelige målet, ”Den gode barnehage”, ligger så langt fremme at det er vanskelig å få øye på det. De små endringene derimot er lette å få tak i, dersom man fokuserer på dem. Mange små endringer fører etter hvert til større endringer.

 
Trossetning 7: Endring er uunngåelig og stabilitet en illusjon
Ethvert problem, uansett hvor stort, har også tidsrom eller situasjoner hvor problemet ikke er tilstede. En stabil problem-situasjon er dermed en illusjon vi tror på fordi vi ikke legger merke til de situasjonene som er bra. I LØFT er det viktig å hjelpe folk til å legge merke til dette.

Dette kan kanskje også handle om en grunnleggende innstilling til livet. Noen mennesker søker stabilitet fordi det gir dem trygghet. Det at ting er som de alltid har vært, gjør at livet blir forutsigbart og godt. Andre søker automatisk vekk fra gjentakelser og forutsigbarhet. De reagerer omvendt på dette, blir nærmest urolige og utrygge av at alt er som før. Visse ting vil jo gjenta seg, men livet er uansett i bevegelse og nye barnegrupper kommer like sikkert som bladene faller på høsten. Det å ”leve i endring” skaper en dynamikk og en offensiv holdning til barnehagehverdagen.


Trossetning 8: De saken gjelder vet best
Det å bevisstgjøre den enkelte på at det er hun som sitter med løsningen virker utviklingsfremmende. Ekspertkunnskapen ligger hos den som opplever. Det eneste vi faktisk kan påvirke er oss selv. Å plassere et problem utenfor oss selv, for eksempel hos foreldrene eller politikerne, fører bare til at vi gir fra oss handlingsrommet. Ved å definere problemet som nært oss selv, og ved å inkludere oss selv i problemstillingen, skaper vi et handlingsrom